En norsk ridderorden

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Da svenskene rykket inn og overtok etter danskene i 1814, førte de også med seg en skikk som hadde vært litt på hell under det danske regimet: En voldsom interesse for medaljer og ordener. Svenskekongen hadde for vane å drysse slike utmerkelser over trofaste undersåtter. I oktober 1814 hadde Peter Motzfeldt skrevet i sin dagbok om en middag med de svenske kommissærene som hadde kommet til Christiania: «Til sammen var det visst over 50 kors, medaljer og stjerner på disse 12-14 herrer.»

Nordmennene lot seg raskt rive med. Det viste seg at også norske kondisjonerte veldig fort skulle bli ganske opptatt av ordensdekorasjoner. Stadig flere ble innkalt til stattholderen for å bli dekorert, og noen ble også beæret ved at kronprinsen utdelte medaljen. Men gratis var det visstnok ikke. Ifølge Pavels hadde biskop Christian Sørenssen, som satt på Stortinget for Kristiansand, med tårer i øynene beklaget seg over sin kommandørstjerne, som gjorde det nødvendig for ham å sette seg i en gjeld på 6.000 kurantdaler.

Men at medaljene var svenske, var en torn i øyet. I 1815 foreslo stortingsrepresentant Hans Nansen derfor at det burde innføres en egen norsk ordensmedalje. Han påpekte at kongen av Sverige selvsagt hadde rett til å utdele ridderordener til dem han måtte finne for godt, men at det etter den norske foreningen med Sverige hadde oppstått en tredelt interesse, nemlig Sveriges, Norges og endelig den felles regjerings interesse, og at disse tre interessene nødvendigvis sto i motsetning til hverandre. Dette behøvde ikke være til skade så sant det bidro til større anstrengelser og sunn konkurranse:

– Men når man ser en svensk orden på en nordmanns bryst, oppstår straks et naturlig spørsmål om hvilke av disse tre interessene som mannen har tjent. Hvis vi derimot får en egen nasjonal norsk orden, vet man straks at han har tjent sitt fedreland. Dessuten er det jo slik at ordensmedaljene etter sigende også skattlegges, og det er i strid med grunnloven å sende disse skattepengene ut av riket, sa Nansen.

Oscar I. Maleri av Joseph Karl Stieler.
Oscar I skaffet Norge en egen ridderorden. Maleri av Joseph Karl Stieler.

Nansens forslag falt i god jord blant de andre stortingsrepresentantene, og de bestemte seg for å rette en «adresse» til kongen der man anmodet om «En norsk Ridderordens Oprettelse». Det viste seg imidlertid at både den gamle kong Carl 2. (i Sverige het han Carl 13.) og senere Carl Johan syntes dette var en fryktelig dårlig idé, og først under Oscar 1. fikk man på plass en norsk orden i 1847 – den etter hvert velkjente St. Olavs orden.

 

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Comments

comments

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*