Christies gullpokal

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Hans Nansen var en både fargerik og kunnskapsrik politiker, men for dagens parlamentariske ledere ville det vært et mareritt å ha ham i stortingsgruppa. Nansen var så utspekulert at han ved enkelte anledninger utmanøvrerte seg selv. Tirsdag 19. september 1815 stilte han et forslag i Stortinget som var så listig at ingen skjønte helt hva han egentlig mente – bortsett fra at han åpenbart var ute etter å ramme stortingspresident Christie. Forslaget handlet tilsynelatende om det mye omtalte besøket som en stortingsdelegasjon hadde gjort i Stockholm vinteren i forveien.

Da det ekstraordinære stortinget – som ikke egentlig var et storting, men en ny grunnlovgivende forsamling – hadde gjort unna sin revisjon, ble det utnevnt en delegasjon med Christie i spissen som reiste til Stockholm for å overrekke det nye dokumentet til den nye kongen av Norge. I tillegg til Jacob Neumann fra Asker, var bøndene Aasmund Norgaard fra Telemark og Erik Olsen Nord fra Nordre Bergenhus Amt med, samt Hans Carl Knudtzon fra Trondhjem, major Frederik Hegermann fra Trondhjems Stift og advokaten, senere stiftsamtmann, Edvard Hagerup fra Bergen.

Den norske delegasjonen var blitt tatt godt imot i Stockholm, og kongen og hoffet hadde slått stort på det med mottakelser og festligheter i over en uke. Det hadde vanket medaljer og snusdåser og store takksigelser. Noen mente det nok at det hadde blitt vel mye av det gode i markeringen av en tross alt påtvunget union, men noen åpen kritikk ble ikke fremmet. Nansen tok tak i saken på sitt intrigante vis – han ville ha en offisiell beretning fra Christie og i tillegg at Stortinget skulle sende en takkehilsen til Kongen for den generøse mottakelsen den norske delegasjonen hadde fått. Også delegasjonsmedlemmene måtte få en offisiell takkehilsen for den nidkjærhet de hadde utvist i sitt oppdrag, mente Nansen.

Fredag 22.9. tok Stortinget Nansens forslag om en takkehilsen opp til behandling. Christie anså seg som part i saken og overlot møteledelsen til visepresidenten. Det kunne ligget an til en drabelig feide, men denne gangen hadde Nansen feilberegnet sitt publikum. Ikke en gang fra sine nærmeste allierte fikk han støtte. Ingen fikk helt tak i hva han ønsket å oppnå, men alle skjønte at hensikten var å gjøre situasjonen vanskelig for Christie. Men de fleste oppfattet Nansens opptreden som så tåpelig og nedrig at ingen ville vedkjenne seg å støtte den.

– Om vi skulle drive på med å sende slike deputasjoner, ville det jo alltid være noen på vei mellom Stockholm og Christiania for å takke for den siste deputasjonens nådige mottakelse, ytret sogneprest Niels Stockfleth Schultz, som ellers ofte var på Nansens side.

Først falt forslaget om en takkehilsen, mot Nansens stemme, så endte det med at alle, inkludert Nansen, stemte imot en takkehilsen til Christie, som nå hadde funnet det best å forlate salen helt. Ingen god dag for Nansen, altså. «Det må bemerkes at Nansen syntes liksom litt lang i ansiktet over de mange spydigheter han i dag har fått, men jeg tror i grunnen ikke at det biter synderlig på ham», skrev Hans Jørgen Wetlesen i dagboken sin.

Men helt død var saken ikke – i Intelligensseddelen dukket det et par uker senere opp et anonymt innlegg som ironiserte over den heder som var blitt delegasjonen til del, og ikke minst den gullpokalen som Christie hadde fått fra Stortingets medlemmer som takk for innsatsen på det ekstraordinære stortinget:

gullpokal

Gullpokalen som Christie fikk.

«Sannelig er det meget oppmuntrende for enhver tenkende og varmtfølende patriot å oppofre alle sine evner og sine siste krefter for en nasjon som den norske, som vet å belønne fortjenester, dels ved hedrende nasjonaldikt, dels ved gullpokaler og gulldåser og dels ved sinnrike medaljer…»

Nansen skal på et tidligere tidspunkt ha stått bak et enda giftigere epigram, som spilte på Christies røde hårfarge:

Fuchs fik en Guldpokal, da Friheden ble fød,

Han fylte den med Vin og drak paa Barnets Død.

 

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Comments

comments

UA-43749939-1