(altfor mye) Punsj og politisk poesi

Ole Bjørnsen
facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

I 1815 var det om å gjøre for den svenske stattholderens folk å vinne flest mulig tilhengere for den nye unionen. Derfor ble det drevet atskillig sosial kurtise overfor bondepolitikerne på Stortinget. Særlig var en av stattholderens nærmeste medarbeidere, Pehr Wahlstrøm, aktiv. Flere ganger arrangerte han festligheter for stortingsbøndene. Og en spesielt fuktig lunsj i slutten av august satte altså sine spor i hovedstadens mediebilde høsten 1815.

Slottspresten Claus Pavels omtalte selskapet i sin dagbok allerede samme dag: ”Wahlstrøm ga i dag en frokost for stortingsbønder, hvorved var en sang og et skrål, der samlede folk på gaten.[…] Dette skritt av regjeringen, etter hvis ordre Wahlstrøm utvilsomt gjør visse kalaser, misbilliges av alle, og det visst ikke uten grunn”.

Den muntre lunsjen hos Wahlstrøm når avisspaltene tirsdag 12. september i form av et dikt som trykkes øverst på førstesiden i Intelligensseddelen, undertegnet av Ole Skraalhader i Rådhusgaten.
Pavels refererer til diktet også i sin dagbok, og tilføyer: ”Det skal overalt foregå en kraftig servering av stortingsbøndene blant de svenske, og selv om jeg ikke forstår hva man skulle kunne oppnå ved en slik smigring av bondestanden, forekommer den meg mistenkelig og uverdig.»

Og diktet i Intelligensseddelen etterlater liten tvil om hvem det siktes til. Det er stilet til ”frokostsangeren O.B.”:

 O.. B……. lad os være,
Thi hva ondt har vi Dig gjort
Vil Du saadan synge mer,
Maae vi flytte af Gaden bort

Ole Skraalhader i Raadhusgaden

Allerede fredag 15.9. får “Skraalhader” svar, og det er vel liten grunn til å tro at det er noen andre enn Ole Bjørnsen som signerer som “Philomeles Ven” :

 Til Skraalhaderen i Intelligensbladet No. 73
Der endnu sov på kjelne Øre,
Da Solen straaled’ i Middagsstund;
Men fik en Stemme saa stærk at høre,
At Manden vagtes af lange Blund.

Det mig saa smertelig monne være,
At Dig min Sang slig Fortræd har gjort;
Men taaler Du ei jeg synger mer,
Saa flyt af Gaden og slug en – l..t!

Skraalhaderen kan gjerne gaae sin Gang,
Naar han ei lider melodiske Sang,
Som Herrerne monn’ fryde.
Det vil ei sige stort,
Om han af Gaden flytter bort.
Hvo vil sig derom bryde.

Uken etter, tirsdag 19. september, samme dag som det stormer som verst rundt Nansen, følger et nytt angrep på Bjørnsen, usignert, under tittelen “Til Sangeren vor Frende”:

Syng Ven! Og skraal imens Du kan
I Kirken og ved vilden Strand,
Det visstnok rager Ingen.
– Men når Du er Repræsentant,
Du maa føre op galant.
– See, det er netop Tingen.

Fredag samme uke fikk Bjørnsen som siste ord, i hvert fall i denne omgang:

 Til ham der skrev: Til Sangeren vor Frænde i dette Blad No. 75.
At Du er grumme vittig Mand,
I Modens splinterny Forstand,
Det negter visstnok Ingen;
Thi Skriblerie og Haan og Tant,
Man seer Du drive kan galant –
Og det er netop Tingen.

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Comments

comments

Legg inn en kommentar

Your email address will not be published.


*


UA-43749939-1