Hanekyllinger på Stortinget

Frederik Peter Jacob Dahl - desillusjonert stortingsobservatør
facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

På de første stortingssamlingene etter 1814 hadde representantene ikke helt funnet ut av takt og tone, så det gikk ganske hardt for seg i debattene av og til. Her er en stemningsrapport fra januar 1816. Det var den danske universitetetsdosenten i filosofi, Frederik Peter Jacob Dahl, som var til stede denne kvelden. Han hadde plassert seg midt på galleriet, der han så rett ned på presidentens bord og ellers noterte seg at hele salen var nesten idyllisk opplyst i kontrast til vintermørket ute:

«Hist og her satt en og annen gammel bonde med hvitt hår og så nokså oppmerksom ut, med hånden under kinnet; andre steder falt en sorenskrivers røde uniform og hist og her et pudret hode i øynene. Det hele – i denne belysningen – så virkelig ærverdig ut.

Men etter et par minutter ønsket jeg at jeg at de alle var blitt sittende slik uten å tale. For ikke før hadde én holdt en kort tale før en annen, som en hanekylling, sprang opp og gikk løs på ham – i en om mulig enda slettere tale. Uavbrutt hørtes utfall mot personer – også på hele stender; man beskyldte snart kjøpmennene, snart juristene, snart bøndene for egennytte og andre onde ting som kunne sies. De som ikke greide å uttrykke seg så slemt muntlig, nedskrev det på papir og ba om få sitt votum tilføyet protokollen.»

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Comments

comments

Legg inn en kommentar

Your email address will not be published.


*


UA-43749939-1