Nyde Underviisning i de døde Sprog?

Læreren og kirkesangeren Ole Bjørnsen fra Kviteseid satt på Stortinget i 1815-16
facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Skolevesenet i 1815 var ikke mye å skryte av, men et magert offentlig tilbud var tilgjengelig for de fleste barn – i det minste noen dager i uka. Den lille katekismen var fokus for lærernes undervisning, elevene skulle lære å lese litt, og hver dag skulle starte med salme og morgenbønn.

Læreryrket var en mulig karrierevei for begavede sønner av bønder, småkjøpmenn og håndverkere. Selv om det ikke var all verdens betalt, fulgte det andre fordeler med – for eksempel fritak fra militærtjeneste. I tillegg til lærergjerningen kunne det også vanke bijobber som klokker eller kirkesanger. Mange steder oppnådde også lærerne atskillig anseelse i lokalsamfunnet, og det er ikke tilfeldig at vi finner lærerne som både forlikskommissærer og stortingsrepresentanter etter hvert som det norske samfunnet utviklet seg etter 1814.

Det kunne derfor være rift om lærerjobbene når de var ledige. I 1815 utlyste biskop Bech en stilling i «Opsloe», altså i det nåværende Gamlebyen i Oslo: «De, der have anholdt om det vacante med Klokkertjenesten forbundne Skolelærer-Embede i Opsloe, ville behageligen møde i dette Steds Skole Mandag den 5. denne Måned, for at concurrere ved aflæggende Underviisnings-Prøver til bemeldte Embede.»

Privatundervisning

Det var særlig de fattige barna som gikk på de offentlige skolene, mens barn fra mer velstående familier fikk privatundervisning eller gikk i egne betalingsbaserte skoler. Det kunne være vanskelig å finne fram til folk med god kompetanse, men det var flust av gode tilbud – som det ikke alltid var så lett å vurdere på grunnlag av annonsene. Her er et tilbud til Drammens bedrestilte familier:

«En videnskabelig dannet Mand, boende omtrent en Miil fra Drammen, der ikke egentlig har nogen Embedssyssel, og som, beviislig, med Held har deeltaget i en offentlig Undervisnings-Anstalt, kunde nu i sit eget Huus modtage til Kost og Logie 3 eller 4 velopdragne Drengebørn, ikke under 8 Aar, og undervise dem grammaticalsk i Fædrenelandets, samt det engelske og tydske Sprog, Historie, Geographie, Christendeom, Regning og Skrivning, Alt for en billig og til Underviisningen svarende Betaling, ligesom Vedkommende, mot et passende TIllæg i samme, kan nyde Underviisning i Begyndelsesgrundene i de døde Sprog. De Forældre, der have Lyst til at see deres Børn saaledes anbragte, ville behage derom, jo før dess hellere, at henvende dem enten til Herr Grosserer Iver Holter, Ridder, eller til Kjøbmand Dietrichs i Drammen, der meddeler enhver attraaende Oplysning.»

En annen tjenestevillig lærer, også han i Drammen, tilbød også musikkundervisning: «Skulde Nogen ønske sig grammaticalsk Undervisning i det italienske, franske og tydske Sprog, samt Information i Fleutetravers og Clarinet, vilde Liebhaberne behage at melde sig i forseglede Billetter.» Danseferdighetene måtte selvfølgelig også skoleres, og da fantes det tilbud også for dette: J.F. Siechen, «Informator i Dands», ville gjerne etablere en danseskole i Christiania, og kunngjorde i Intelligensseddelen: «Herved har jeg den Ære foreløbigen at bekjendtgjøre for de høistærede og respective Forældre og Familier i Christiania, at jeg fra anstundende Michaeli af agter derstæds at give Information i Dands, deels i de nu brugelige Dandseøvelser og deels i andre og nye Trin, samt Dandse; hvilket Alt om kort Tid nærmere skal blive bekjendtgjort, da jeg om 3 à 4 Uger selv kommer til Christiania for at erfare om jeg der kan faae oprettet en Dandseskole.»

facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail

Comments

comments

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*